Tag Archives: meninger

  • 27
    Jan

    Why do I care so much?

    image

    Jeg elsker å blogge, jeg ville ikke brukt så mye tid og energi på dette om jeg ikke gjorde det. Selv om man får utrolig mye positivt ut av å blogge så kommer det også noen negative stikk som av og til er vanskelig å takle. Det er merkelig hvordan man kan få 99 positive kommentarer og 1 negativ, og allikevel henge seg opp i den ene negative! Det gir jo bare ikke mening samme hvor mye man prøver egentlig.

    En ting er ihvertfall helt sikkert, enten det gjelder blogg, jobb eller privatliv, det er umulig å gjøre alle fornøyde. Bare se her på bloggen. Om jeg skriver om trening er det folk som savner samfunnsinnleggene, skriver jeg om samfunnsaktuelle saker så får jeg beskjed om at man leser bloggen min for treningsinnleggene. Da er det ikke lett å gjøre alle fornøyde :P Jeg tror imidlertid hemmeligheten bak en bra blogg er å skrive om det som engasjerer, enten det er trening, hverdag, katter eller aktuelle saker. Jeg kunne kanskje fått flere lesere om jeg gikk over til blogg.no og begynte å skrive om klær og sminke, men hvor bra ville det blitt når det ikke interesserer meg overhode? Jeg merker at jo flere personer jeg når ut til, jo flere meninger blir det om meg også. Ofte er disse meningene basert på et enkelt innlegg, av og til en enkelt setning. Det føles blodig urettferdig å få karakteristikker slengt etter seg på et så tynt grunnlag, men then again, hvorfor bryr jeg meg?

    Jeg sier jo til meg selv at jeg ikke må like alle, men da kan jo ikke alle like meg heller? Jeg ønsker å inspirere og motivere andre og overvekt problematikken er noe jeg virkelig brenner for. Det er ikke dermed sagt at jeg ikke er interessert i samfunnsaktuelle saker, og jeg skriver om dem når jeg føler for det :) Jeg vil jo dessuten at folk skal lese bloggen min fordi de liker det jeg skriver om. Det er dessuten viktigere for meg å skrive om saker som interesserer meg, fremfor å ha den mest populære bloggen, selv om jeg selvsagt ønsker å nå ut til flest mulig mennesker. Jeg føler jeg har mye å komme med. Jeg anser ikke meg selv som en ekspert eller guru innen trening selv om noen hevder det. Jeg vet imidlertid at jeg har mye erfaring som jeg tror kan komme andre til nytte, og det ønsker jeg jo å dele!

    Jeg kan ikke gjøre alle fornøyde, det har jeg innsett. Jeg kan imidlertid prøve å gi av meg selv, dele mine erfaringer og tanker, og håpe at det når frem til de som trenger det :) Jeg vil stadig bli bedre, jeg setter pris på alle kommentarer og konstruktiv kritikk (selv om jeg ikke alltid er like flink til å ta imot det) og jeg tror at ved å dele mine egne erfaringer så kan jeg hjelpe mange. Det er det som betyr noe når alt kommer til alt.

  • 4
    Dec

    Don`t judge someone just because they sin differently than you

    Vi er mennesker alle sammen og det er menneskelig å synde.  Ingen av oss er perfekte mennesker og vi må alle streve med følelser vi egentlig skulle ønske vi ikke hadde. Følelser som misunnelse og hovmod (eller arroganse om du vil). Jeg er overhode ikke et perfekt menneske. Jeg føler misunnelse som alle andre og jeg føler meg også mislykket til tider. Jeg har gjort mye som jeg gjerne ville tatt tilbake om jeg kunne. Jeg tror imidlertid ikke på å angre på ting, men jeg tror på det å lære av sine feil og ikke begå dem igjen. Jeg prøver så godt jeg kan å ikke dømme andre. Jeg tenker mine tanker om folk, men jeg finner sjeldent et behov for å uttrykke disse negative tankene i for eksempel kommentarfeltet til en blogger. Jeg kan lese en blogg, tenke mitt, men la det være med det. For hvem er egentlig jeg til å dømme andre?  Det er utrolig lett å gjøre det, men svært ofte ender man opp med å kaste stein i glasshus. Dersom man føler man har en rett til å dømme så burde man se seg selv i speilet først. Selv om noen gjør noe du mener ikke er riktig, så er sjansen stor for at noen mener det samme om deg i andre tilfeller.

    Jeg synes Kristina skrev et utrolig flott innlegg igår som virkelig fikk meg til å tenke. For hvorfor betyr det egentlig så mye for oss hva andre mener? Hvorfor er det så viktig for oss å mene noe om andre, og hvorfor har vi et behov for å rakke ned på andre for å føle oss bedre selv? Det er mange meninger om meg der ute, noen av dem er jeg så “heldig” å få lese på blogg, Instagram, Facebook eller Internett generelt. Ofte reagerer jeg mest fordi jeg synes det er blodig urettferdig. Det føles urettferdig at en person som overhode ikke kjenner meg skal kunne uttale seg om hvem jeg er, hvordan jeg er eller hva jeg mener basert på et innlegg på bloggen min. Et innlegg som kanskje inneholder en brøkdel av sannheten eller som er kraftig misforstått. Kristina skrev et veldig fint avsnitt om dette i innlegget som egentlig gjenspeiler mye hva jeg tenker selv. Jeg vet sannheten om meg, jeg vet hvem jeg er og hva jeg står for. Er jeg perfekt? Overhode ikke, men jeg er et genuint godt menneske og jeg gjør aldri ting bevist for å såre mennesker med det jeg skriver. Jeg skriver kanskje på en rett frem måte av og til, men det er for å få folk til å tenke. Kanskje se litt utenfor boksen og se at man kan klare det man vil bare man bestemmer seg for det! Man kan lure på om de som dømmer andre selv mener at de er feilfrie? Jeg sier ikke at jeg aldri har dømt folk jeg egentlig ikke kjenner, men jeg prøver i det minste å ikke gjenta de samme feilene.

    IMG_7564

    Problemstillinger som dette vil nok dessverre ikke forsvinne med det første, men vi kan allikevel gjøre noe med det selv. Først og fremst har jeg avfunnet meg med at alle kan ikke like meg, for jeg liker jo tross alt ikke alle jeg heller! Det vil alltid være noen som mener jeg gjør ting feil, at jeg ser stygg/feit/ekkel ut, eller at jeg er egoistisk, hensynsløs, kald eller hva det nå enn måtte være. Det vil antagelig alltid være noen som slenger dritt eller falske rykter, og jeg vil nok i manges øyne aldri være noe annet enn en bitch. Å prøve å forsvare seg mot dette blir litt som å måke snø i snøstorm føler jeg, har mennesker bestemt seg for å tro noe om folk så tror de som regel det uansett hvor teit det er. Jeg vet imidlertid sannheten, jeg vet hvem jeg er, hva jeg står for og hva jeg mener, og det vet også de som faktisk betyr noe for meg. Dersom vennene mine begynner å slenge dritt så skal jeg nok høre på det, men så lenge det kommer fra personer jeg ikke kjenner, og som egentlig ikke kjenner meg så får det bare være :) Jeg orker rett og slett ikke å bry meg lengre, jeg bare tenker at jeg er glad det ikke er jeg som får et kick av å slenge dritt og spre rykter om folk på ulike nettforum!

    Jeg skulle ønske vi alle kunne bli flinkere til å løfte hverandre opp og gjøre hverandre til den beste versjonen av oss selv istedet for å rakke ned på hverandre. Jeg vet det ikke alltid er lett, noen ganger føles det urettferdig, men slik er faktisk livet. Unn venninnen din suksess, unn naboen din den nye bilen og unn andre å være fornøyd med seg selv. Gi et kompliment istedet for å slenge med leppa, og dersom du ikke har noe pent å si så er du faktisk ikke forpliktet til å si din mening til alle og enhver. Det er lov å tenke sitt, og la det være med det. Jeg skulle ønske vi istedet for å dømme andre kunne tenkt ting som: “Jeg ville aldri lagt ut et bilde av meg selv i undertøy, men om denne personen mener det er greit så er det jo opp til dem!”. I mange tilfeller er det jo faktisk vi som skaper problemene, fordi vi ikke klarer å holde kjeft og fordi vi bryr oss for mye om hva andre tenker. Jeg vet at noen mener jeg er feit, men dersom jeg ikke lengre føler meg som en feit person, hvorfor skal jeg la det definere meg? Dette blir kanskje et litt rotete innlegg, men jeg trenger å få det ut av hodet! Det er fremdeles viktig å ha meninger og diskutere saker og ting. Det er viktig å forebygge kroppspress og det er viktig å kjempe mot urettferdighet for å nevne noe, men om vi alle starter med oss selv tror jeg vi kommer langt.

    La alle være forskjellige uten at man skal bli dømt for det. Du trenger ikke å forstå det, men respekter andre sine valg, respekter at alle har en fortid og respekter at alle ikke tenker som deg. Ikke døm andre før du kjenner hele historien, kanskje er ting helt annerledes enn du egentlig tror, og ikke minst, la oss alle løfte hverandre opp istedet for å trykke ned.

  • 20
    Nov

    Det “jævla” fokuset?

    Har dere fått med dere dette innlegget av Kristine Solhaug? Hvis ikke anbefaler jeg dere virkelig å lese det, jeg tror det er flere som kanskje får seg en liten oppvekker. Fitness fokuset her i Norge har tatt helt av, og uansett hvor vi snur oss er det sunne måltider, fitspiration, svulmende biceps og sunnifiserte kaker og desserter. Jeg ser veldig godt hva Kristine mener, det er ikke bare bare å være sunn for tiden.  Det er ikke så enkelt lengre at vi kan ta oss en grov baguette med ost og skinke, og så spiser vi sunt virker det som. For mange går fokuset så langt at det ikke lengre er sunt, det går ut over andre deler av livet, og man lever så sunt at det rett og slett er usunt. Hos veldig mange er treningsfokuset rett og slett blitt for sterkt, noe som er utrolig trist.

    Personlig kan jeg med hånden på hjertet si at jeg aldri ville klart å gå ned så mye i vekt om det ikke hadde vært for dette fokuset. For meg har treningsfokus blitt “redningen” fra en usunn livsstil. Joda, jeg har hatt sprekker underveis, men det er dette fokuset på målet, fokuset på å spise sunt og trene som har fått meg til å fortsette. Saken er at jeg samtidig tror mange trenger dette fokuset til en viss grad for å lykkes med målene våre. Vi lever i et samfunn der det er 100 ganger lettere å spise usunt enn sunt. Vi blir bombadert med tilbud på sjokolade og potetgull, og med vaffelfredag hver uke på jobb kan det lett bli mange ekstra kalorier i lengden. Tro meg, mange av oss trenger å ha dette fokuset så man ikke skal ta helt av! Nå snakker vi selvsagt ikke om allerede syltynne jenter som lever på Walden farm og fluffeboller, og kamuflerer det som en sunn livsstil eller de som har utviklet spiseforstyrrelser, men heller oss “vanlige” treningsinteresserte.

    Jeg tror ikke problemet for mange ligger i fokuset på trening og kosthold, jeg mener problemet heller ligger på at folk er så jævlig enten eller! Enten skal de gå inn for ting 110 prosent, bare spise torsk og brokkoli og trene hver dag, eller så skal de gi faen og ligge på sofaen med godisposen. Igjen, litt satt på spissen, men jeg føler det de aller fleste sliter med er å finne den berømte balansen. Jeg har slitt med det selv, men den siste tiden har dette kommet seg litt mer. Akkurat nå er jeg i en periode hvor jeg prøver å gi 110 prosent pga en photoshoot. Jeg har imidlertid store planer om å roe ned på kostholdet og treningen når det er gjennomført :) Målet med livsstilsendringen må jo være å finne en livsstil man kan leve med, ikke en livstil der man får angst fordi man spiser en sjokolade på en onsdag…

    Jeg tror Kristine gjør det veldig lurt i å ta ti skritt tilbake slik hun skriver i innlegget sitt, dersom det er slik hun føler rundt dette så er det viktig å ta noen grep før det sklir helt ut. Når sunnhet ender opp med å bli en spiseforstyrrelse i forkledning så er det vel ingen tvil om at dette ikke lengre er sunt… Når fokuset blir så sterkt at matboksene blir det viktigste i livet så burde man ta et skritt tilbake og se om dette virkelig er noe man vil drive med. Å ha fokus kan i mange tilfeller være noe veldig positivt, for eksempel om man skal ned i vekt eller jobbe mot et annet mål. Jeg tror imidlertid mange av oss trenger å finne denne balansen mellom å være sunn og trene aktivt, uten å bli fanatiske av den grunn. Alt med måte er det noe som heter.

    Til sist, det er viktig å huske at det vi ser på Facebook, blogg og Instagram bare er en liten del av virkeligheten. Som jeg har sagt før med bloggingen så er det altfor mange rosalykke bloggere der ute som fremstiller alt perfekt, og det er noe av grunnen til at jeg velger å skrive også om de dårlige dagene. Ta ting med en klype salt, og forhåpentligvis lærer flere seg etterhvert at det faktisk er greit å dele godisposen på Instagram også og ikke bare torsken sin ;)

    Jeg trenger dette fokuset, jeg trenger å tenke mer over hva jeg spiser så jeg ikke ender opp med å veie over 130 kg igjen. Jeg har en liten vei igjen for å finne den riktige balansen, men den vet jeg kommer om jeg fortsetter å jobbe for det! Dersom jeg imidlertid en dag befinner meg i en situasjon der fokuset har tatt helt overhånd, så håper jeg imidlertid at jeg klarer å være like reflektert som Kristine.

    (Dette er min personlige mening om temaet å ha fokus! Det er ikke et angrep på Kristine sin bloggpost, men min mening om denne saken sett fra mitt syndpunkt. Jeg bare mener at det ikke burde være noe negativt å ha fokus på å være sunn heller, så lenge det ikke utvikler seg til en sykdom og spiseforstyrrelse selvsagt. Da blir det en helt annen diskusjon.)

     

  • 4
    Jul

    Hva er best for meg?

    Jeg er i tenkemodus for tiden, om det er fordi kroppen endelig begynner å reagere på lite mat eller om jeg bare har en dårlig dag vet jeg ikke helt. Uansett, jeg føler sterkt for å gjøre noen endringer om dagen, jeg føler jeg bare går rundt meg selv og surrer uten å få gjort noen verdens ting, noe som spesielt går ut over bryllupet. Har noen ting jeg må ha på plass men jeg klarer ikke å sette meg ned og bli ferdig med det fordi jeg har altfor mange tanker i hodet som surrer rundt.

    IMG_3165

    Tankene går rett og slett ut på hva som er best for meg i lengden. Jeg er nødt til å ta noen valg, prioritere og velge vekk andre ting. Først og fremst må jeg finne ut hva som gir meg glede og hva jeg vil videre, for deretter eliminere det som bare stresser meg istedet for å gagne meg. Når noe er mer stress enn glede så er det vel ikke verdt å fortsette (vil påpeke at dette innlegget ikke handler bryllupet)? Noen ganger må man ta vanskelige avgjørelser fordi det er det beste for enn selv, og gi litt faen i hva andre måtte tenke om det. Kanskje føler man seg litt mislykket, kanskje man vurderer å fortsette fordi andre mener man burde, men i bunn og grunn må man gjøre det som er det beste for en selv i lengden.

    Jeg får tenke videre, egentlig er vel avgjørelsen tatt men det skader aldri å tenke litt ekstra ;)

  • 20
    Feb

    No matter what you do, people will jugde and criticize you…

    Jeg blir ikke lengre overrasket over at det er krig i verden, uansett hva man ender opp med å gjøre så er det noen som vil dømme og kritisere deg. Mens noen er helt enige i noe man gjør eller skriver så er en annen person totalt uenig, personlig mener jeg det er greit å være uenig men det er mange ganger måten ting blir sagt på. Forleden opplevde for eksempel Fotballfrue at noen hang seg totalt opp i at hun spiste popcorn da hun var på kino… På en side får hun kjeft for å være for spinkel og spise så sunt at det er usunt, samt at hun burde legge på seg. På den andre siden får hun kjeft fordi hun er hyklersk fordi hun ikke kan spise popcorn siden hun spiser LCHF. Da er det ikke lett å gjøre noe riktig når til og med en liten ting som popcorn kan føre til en stor diskusjon!

    tumblr_m0ayycmFH11r62cc8o1_1280

    Jeg tror fast og bestemt at den beste tjenesten man kan gjøre seg selv er å gjøre det du mener er riktig og som gir deg god samvittighet, så får andre mene hva de vil :) Gjennom bloggingen har jeg oppdaget at det er så og si umulig å gjøre alle fornøyde, skriver jeg om trening er det noen som savner diskusjonsinnlegg, og skriver jeg diskusjonsinnlegg blir noen sure for det er ikke det de leser bloggen min for. Da blir det ikke lett hele tiden… Løsningen er da å skrive om det jeg vil skrive om, så får folk lese det de vil! Jeg tror fast og bestemt at mine beste innlegg er de innleggene der jeg er engasjert i tema, enten det gjelder trening eller aktuelle media saker, og jeg liker ikke tanken på å kun skrive om et tema :) Jeg er en jente med mye i hodet, og det er jo noe av grunnen til at jeg har en blogg!

    IMG_1023

    Husk det folkens, du vil aldri kunne gjøre alle fornøyde så det er like så greit å slutte å prøve ;) Jeg sitter forøvrig her med baconfrokosten min og skal snart fyke avgårde til min andre tidligvakt! Kjører linje 1 i hele dag så dere får se etter meg! Er litt ute av trening merker jeg etter to uker teori, men det å kjøre tbane er faktisk omtrent som å sykle når man først har lært det, det er avvikene som blir en utfordring!

    Ha en herlig onsdag kjære lesere, da må jeg løpe!

  • 22
    Jun

    HeleneDrage.com – en treningsblogg?

    Igår fikk jeg en kommentar på innlegget mitt om innvandrere og at vi burde stille krav om de ønsket oppholdstillatelse, og inne imellom diskusjonen fikk jeg en kommentar som egentlig satt meg litt ut. Kommentaren fikk meg til å tenke litt over hvordan jeg begynte å blogge, og om hva jeg ønsker bloggen skal bety videre, det er vel ingen hemmelighet at bloggen er en stor del av hverdagen min? Kommentaren så slik ut;

    Misforstå meg rett, men jeg synes det er litt synd at du skriver slike innlegg i treningsbloggen din:P Jeg leser denne bloggen for å se hva du trener, fremgangen din og få innspill på min egen trening:)(jo, altså, det er et viktig tema å ta opp, men jeg oppsøker ikke bloggen din for dette:P) Mulig du misforstår meg helt nå altså…

     Jeg vil poengtere at dette innlegget ikke er for å henge ut vedkommende:) Da jeg startet å blogge var det på en anonym blogg der jeg kjapt ble kjent for provoserende innlegg som ofte angrep aktuelle saker fra en ny vinkel. Åh, dere skulle sett de diskusjonene som kunne rase på noen av de innleggene, noen ganger ble jeg nesten dårlig over alle kommentarene, men det var utrolig moro:) Etterhvert merket jeg at det ble mer og mer vanskelig å være anonym, det var så mye jeg ønsket å skrive om, så mye jeg ønsket å dele og det gikk ikke lengre å være anonym. Da det gikk rykter om at bloggportalen skulle legges ned tok jeg valget om eget domene og det å ikke lengre blogge anonymt. Helene Drage var egentlig et veldig lett valg, en stund prøvde jeg å gi bloggen et annet navn, men jeg fant fort ut at HeleneDrage funket bedre.

    I starten prøvde jeg å fortsette i samme stil som min anonyme blogg, men jeg fant fort ut at det ikke funket. Jeg måtte finne stilen min på nytt igjen, jeg ønsket ikke lengre å bare provosere, men også oppmuntre, få folk til å føle seg og gi noe igjen, men samtidig få folk til å tenke. Jeg føler selv at stilen min er blitt bedre og bedre, og etter at jeg la om kostholdet og begynte å trene har jo temaet her på bloggen endret seg til å dreie seg mest om trening, kosthold og hverdagsliv, noe som er ganske naturlig når man har en personlig blogg vil nå jeg anta. Jeg tror man blogger best når man blogger om noe som interesserer enn eller noe man vil fortelle om, om man blogger bare fordi man føler man må så blir man fort sliten, en av grunnene til at det kommer flere innlegg daglig fra meg er jo fordi jeg liker det og jeg har mye jeg vil fortelle om! Det er ingen tvil om at trening, kosthold og livsstilsendring virkelig er noe jeg brenner for, tror faktisk ikke jeg blir lei med det første, og det er virkelig en ting jeg kunne tenke meg å utvikle meg videre innen, både personlig og kanskje proffesjonelt etterhvert! Selv om bloggen nå har endret seg til å handle om andre ting så er det ikke dermed sagt at jeg ikke liker å provosere, og jeg er jo fremdeles interessert i å si min mening om aktuelle saker når de dukker opp, selv om det kanskje kommer i mindre grad enn tidligere.

    Nå virker det imidlertid som om flere ser på Helenedrage.com som en treningsblogg, og det er en veldig merkelig tanke å låse seg fast i en bestemt retning innen bloggverden! Samtidig er jeg jo glad for at jeg begynner å finne min plass, kanskje det er på tide å finne sin nisje? Jeg aner ikke, men frem til nå har jeg ikke ansett min blogg som en treningsblogg, det finnes jo så mange andre treningsblogger der ute og jeg har ikke klart å se min i samme kategori. Vet egentlig ikke hvilken kategori jeg ville plassert den i, kanskje i en klasse for seg selv?:P  Selv om det selvsagt er trening, kosthold og livsstilsendring som står i fokus nå så har jeg jo fremdeles sterke meninger som jeg ønsker å dele, og jeg ønsker fremdeles å få folk til å se saker fra en litt annen vinkel, selv om det kanskje ikke er like ofte som tidligere. Jeg føler jo at med 3 publiserte innlegg hver dag så burde det være noe for enhver smak, og dersom jeg publiserer et innlegg om politikk nå og da så burde folk takle det? Samtidig så kan jeg se fordelen ved å holde seg innenfor en viss kategori av bloggingen, kanskje burde jeg prøve å bygge opp bloggen innenfor et tema, istedet for å virre over hele linja?

    Hva tenker dere om saken? Jeg er veldig i tvil for å være ærlig. Samtidig vet jeg at jeg ønsker å gjøre bloggen bedre, nå ut til flere mennesker, inspirere, motivere og bidra på en positiv måte, og noen endringer må jeg nok gjøre for å oppnå det:) Setter meg i tenkeboksen, men tar gjerne imot deres meninger!

  • 20
    Apr

    Det er på tide å innse det – folk blir ALDRI fornøyde!

    Sorry, men akkurat nå er jeg så dritt lei folk som aldri blir fornøyde at jeg holder på å spy! Hva er egentlig problemet til folk?

    En ting jeg tror det er like så greit at vi innser med det samme er at folk vil aldri bli fornøyde, og jeg tror det er særdeles viktig å innse det om man velger å blogge… Noen mennesker skal ha noe negativt å si uansett, og de klarer ikke å glede seg over andres valg og entusiasme uten å prøve å jekke folk ned, ufattelig slitsomt i lengden egentlig. Visse folk skal ha noe å si uansett hva faen man gjør, selv om de egentlig ikke har noe de skulle sagt. Jeg aner ikke hvor mange kommentarer jeg har fått om at jeg er feit, at jeg burde gå ned i vekt, hvor usunt jeg spiser og at jeg burde begynne å trene, dere ville nok blitt sjokkert om dere så noen av kommentarene. Visse deler av familien har jo også vært så elskverdige å påpeke at jeg burde gå ned i vekt, noen på verre måter enn andre, og det er ikke det koseligste å høre. Joda noen ganger trenger man et spark i ræva, men som regel så vet man det sykt godt om man har noen kilo for mye, man har da speil tross alt.

    Nå som jeg endelig har begynt å trene så har pipa fått en annen lyd, joda jeg får fremdeles kommentarer om at jeg fremdeles er feit, for å ikke snakke om de som mener jeg aldri kommer til å lykkes siden jeg har en sprekk her og der, dem om det. Men nå som jeg “endelig” har begynt å trene og spise sunt så dukker det opp kommentarer som; “Du må ikke ta av for mye nå da, det er viktig å kose seg også!” og “Du er blitt så opphengt, du må roe ned” og den evige klassikeren;”Men du er jo fin akkurat som du er!” DAFUQ? Jeg kan ikke fatte og begripe en slik tankegang, er folk bare opptatt av å være bedrevitere eller er det misunnelse som ligger bak? Det virker som om uansett hva man gjør så er det noen som skal si noe på det. Ta FitnessNora for eksempel, jeg så mange stygge kommentarer rundt henne og på bloggen hennes da hun skulle stille i konkurranse, om hvor maskulin og lite tiltrekkende hun var og at det ikke var noe pent med muskler på damer, ja dere skjønner hva jeg mener? Nå som hun har gått opp i vekt igjen etter endt konkurranse, noe som er helt naturlig og absolutt nødvendig har de samme folkene påpekt for feit hun er blitt?! Hva i svarte er egentlig problemet til folk? Ikke er det bra nok om du gjør sånn, men gjør du mottsatt så er faen ikke det bra nok heller! FitnessNora er en kjempeflott jente som i mine øyne aldri har vært verken feit eller maskulin og uansett om jeg hadde synes det ville jeg aldri funnet på å kommentere noe slikt! En ting er å kommentere holdningene og være uenig i meningene til noen, men å slenge dritt om folks utseende og kropp blir bare for dumt!

     Jeg skjønner meg virkelig ikke på slike folk, jeg føler virkelig at jeg gjør noe bra og riktig her, men allikevel skal folk prøve å holde meg igjen. Det er fint å rakke ned på og være bedrevitere ovenfor de man føler er under seg, men så fort vedkommende begynner å bevege seg oppover så skal man passe på å holde de igjen, slike mennesker må seriøst ha triste og patetiske liv. Jeg sier ikke vi ikke lengre skal diskutere om vi er uenige, folk må få ha ulike meninger, men respekter samtidig at ikke andre nødvendigvis mener det samme som deg, og kommentarer om at noen er feite, det er bare drittslenging og skikkelig patetisk! Jeg kan gjerne mene at en feit person har feil innstilling og holdning, men da legger jeg inn en kommentar rundt det uten å påpeke flere ganger hvor feit hun er og hvor ille det ser ut! En ting er å være uenig med folks holdninger og meninger, en annen ting er å ikke like utseende til noen, gjør du ikke det så er det ditt problem!

    Sånn det var dagens utblåsning, litt frustert som dere kanskje skjønner! Nå skal jeg på trening og trene styrke og sette ny pers i et eller annet, er nok best det:P

  • 26
    Feb

    Stå for det du blogger!

    Når man velger å ha en blogg, så må man jo regne med at folk vil lese den, og da burde man tenke seg om to ganger før man legger ut visse innlegg!

    Blogging er fremdeles i vinden og “alle” kan faktisk få seg en blogg nå om dagen. Noe det imidlertid virker som om folk glemmer er at en blogg faktisk ikke er en personlig dagbok der man selv kan velge hvem som leser (joda man kan passordlåse innlegg hvis man vil, men hva er da vitsen med en blogg?) og dersom man velger å putte ut noe på bloggen så er det ikke sikkert at alle er enige med deg. Det er faktisk så enkelt, velger du å stikke frem nesa så kan det hende noen vil bite, som blogger må man faktisk tåle litt.  Det er rett og slett ikke realistisk å forvente at alle skal være enige med en og komme med koselige kommentarer, samme hva man blogger om, men det er selvsagt visse temaer som fremkaller mer reaksjoner enn andre!

    Tro det eller ei, men jeg tenker som regel ganske nøye igjennom hva jeg legger ut på bloggen. Jeg vet jeg inspirerer mange mennesker fordi jeg viser en side av dette med trening og vektnedgang som ikke alle viser. Jeg er ikke automatisk i god form, jeg har mine smeller og jeg føler selv at jeg er ærlig om både gode og dårlige dager. Utenom dette med trening og kosthold så har jeg sterke meninger og i mange tilfeller så skriver jeg om de på en provoserende måte, jeg skriver provoserende både fordi det er det jeg faktisk mener, og fordi jeg ønsker å skape debatt og få folk til å tenke, og da blir ting av og til satt på spissen. Når jeg skriver om temaer som jeg vet mange har meninger om, som utroskap, sex, Herballife, barneforeldre vs barnløse, treningteknikk og lignende, så vet jeg jo at det kommer til å komme kommentarer fra folk som er uenige! Jeg vet forøvrig at det vil komme kommentarer fra folk som er uenige med meg når jeg skriver om andre ting også, det er en del av det å ha en blogg. Alt folk blir ufine er dessverre også noe man må regne med, men de kommentarene har man jo mulighet til å slette.

    Dersom jeg velger å skrive et innlegg om et tema som mange har en mening om, eller et innlegg der noe jeg påstår er helt klart feil, så må jeg regne med å få kritiske kommentarer, og dersom noen velger å svare på mitt innlegg med sitt eget innlegg så kan jeg vel ikke be de om å fjerne linken og referansen til mitt innlegg, det blir jo for dumt! Har du en mening så får du velge å stå for den og ta diskusjonen, eller så får du innrømme at du endrer mening. Å slette innlegget (jada jeg har gjort det et par ganger selv) og be andre fjerne innlegget som linker til det blir bare for dumt, da får man heller legge ut en edit i innlegget:P Jeg skriver jo om aktuelle saker også fordi jeg gjerne vil høre andres mening om saken også, noen er antagelig enig med meg, andre ikke.

    Jeg blir veldig oppgitt når jeg ser bloggere som egentlig ikke burde hatt en blogg, noen takler det bare ikke! De regner med at alle skal være enig med dem, de forventer kun koselige kommentarer og takler verken kritikk eller at noen ikke er enige med dem og sier ifra om det. Det dummeste jeg vet er når jeg skriver et innlegg som et kommentar til et annet innlegg, og jeg får en mail om å fjerne innlegget eller linken til deres innlegg, da må jeg bare le… Det blir rett og slett bare for dumt i mine øyne, det er helt greit at du angrer på innlegget senere, men du må fortsatt stå for det du skrev i utgangspunktet mener nå jeg. Jeg må også stå for det jeg har skrevet, og derfor etterfølger jeg veldig sjeldent slike ønsker… Alle kan selvsagt drite seg ut, og jeg har større respekt for folk som tørr å innrømme det:)

    Det er ikke realistisk å forvente at alle skal være enig med deg hele tiden, det gjelder forøvrig uansett hva man blogger om, og dersom du blogger om noe som folk reagerer på så får du mer kred ved å stå for det du mener og våge å ta diskusjonen, fremfor å slette innlegget. Dersom jeg blogger om noe jeg har lest hos en annen blogger og linker ditt så vil jeg heller ikke fjerne linken ditt, med mindre det er et spesielt tilfelle. Så “slem” er jeg.

    Selv om det er ytringsfrihet i Norge så er det i mange tilfeller en fordel å tenke før man blogger, og dersom man ikke takler at folk er uenige og gir deg kritikk så burde man kanskje holde seg til facebook…

  • 9
    Feb

    Er fitness/trening verdt det?

    Kom over denne tråden på forumet idag, og den fikk meg til å tenke, er det ikke helt utrolig bakvendt at vi lever i en verden der de som ønsker å ta vare på kroppen sin blir ansett som kroppsfikserte og “hekta”?

    Jeg skal innrømme at jeg flere ganger har tenkt noen av de samme tankene, hovedsaklig pga min egen motivasjon men også pga andre menneskers reaksjoner til det. Ofte føler jeg at det er umulig å leve som normalt i samfunnet og samtidig ta vare på kroppen sin, spise rent og trene så mye som det som skal til. Jeg føler man må velge enten eller, og rett og slett være egoistisk, ellers vil det aldri i verden funke! For meg er det foreløpig vanskelig å kombinere livsstilen min med livsstilen til de rundt meg, folk på min alder er fremdeles veldig opptatt av festing og alkohol, og for meg så går ikke det så bra sammen med trening og sunt kosthold. Etter hver fest (de få jeg er med på) så ender jeg opp med å spise og drikke opp alt underskuddet jeg har jobbet hardt for hele uken, dermed blir hele uken så godt som bortkastet. Når man ønsker seg resultater så har man ikke lyst til å kaste bort en hel uke, har man vel?

    Hvis du trener og har “kroppsbygging” som hobby vil det være en gruppe mennesker som misliker deg for det. Hvis du gir faen i kroppen din og spiser det som måtte falle deg inn, vil det være en gruppe mennesker som misliker deg. Hvis du er i mellom de to gruppene og trener litt, vil det være en annen gruppe mennesker som misliker deg fordi du ikke bryr deg nok. Uansett hva du gjør, hvem du er, hva du sier, så er det alltid noen som ikke kommer til å like deg. (Forumpost)

    Mange opplever å få høre fra de rundt seg om at man er kroppsfiksert og besatt av å trene, man får slengt kommentarer som “skal du trene nå igjen”, “du må jo kose deg noen ganger!” og “hvorfor kan du ikke spise vanlig mat?”. Det sier seg selv at slike kommentarer kan bli rimelig slitsomt dersom man får høre de hver dag, og noen ganger kan det hende det kun er en slik kommentar som skal til før man ender opp med en sprekk. Noen mennesker respekterer rett og slett ikke andres valg og ønsker for livet, hvordan tror dere folk ville reagert dersom du sa til en som festet hver helg at han måtte ta seg samme og ta litt mer vare på kroppen sin? Jeg ville aldri sagt noe slikt, selv om jeg ikke forstår hvorfor det er så moro å dra på fylla hver helg så må de som foretrekker det gjerne gjøre det, personlig koser jeg meg heller hjemme i joggebuksa i armkroken til Samboeren:) I min omgangskrets så virker det nå som om man ikke kan være sosiale uten at det er full fest, noe jeg synes er trist. Jeg har flere ganger prøvd å ta intiativ til andre sosiale ting som ikke nødvendigvis inneholder alkohol, men ikke fått så mye gehør for det.

    Jeg er ikke alene om å føle det slik, gjennom forumet får jeg utrolig mye støtte fra folk som er i samme situasjon. De som ikke forstår mine valg, eller ikke vil forstå dem kommer antagelig ikke til å forstå det uansett hvor mye jeg prøver å overbevise dem. Til tross for slike kommentarer, folk som ikke forstår, og sviktende motivasjon fra tid til annen så føler jeg virkelig at dette er verdt det. Jeg elsker å se endringer i kroppen, jeg elsker følelsen jeg har etter en herlig treningsøkt, og jeg elsker å kunne utforske dette med mat og sunn baking på nytt igjen! Ikke minst er det moro å lære mer om kroppen, hva som funker og hva som ikke funker. Jeg har aldri likt å feste og drikke uansett, så for meg har det egentlig ikke vært noe vanskelig valg slik sett:)

    Dersom de rundt deg ikke kan godta dine valg så kan det i de verste tilfellene være en ide å vudere å kutte de ut, negative personer suger energi ut av en og slikt blir utrolig slitsomt i lengden. Jeg vet om flere på forumet så har gått til det steget og fått det mye bedre etterpå fordi de slipper å måtte forholde seg til negative personer som ikke kan godta deres livsstil. Fitness og trening er verdt det dersom det er det du virkelig vil, venner som heller tiden skal dra deg ned derimot er ikke det! Mange ganger kommer slike reaksjoner fra mennesker som egentlig er misunnelige, de vil også bli i bedre form men de er ikke interessert i å jobbe for det, og da er det lettere å dra deg ned. I andre tilfeller dreier det seg om uvitenhet, de vet ikke hvordan slike kommentarer får deg til å føle deg. Haters gonna hate sier jeg bare, antagelig så er det lite du kan si for å få de til å ombestemme seg, men hvorfor skal du egentlig bry deg om hva andre mener? Hvorfor skal andres tanker om trening ødelegge for deg, og hvorfor skal det at andre ikke ønsker å ta vare på kroppen din påvirke din kropp og din helse?

    Jeg forstår godt at det er vanskelig noen ganger, noen ganger føler man seg utrolig ensom, og man lurer på om det man driver med har noe for seg overhode, men jeg anbefaler dere som opplever denne problemstillingen å komme dere inn på Fitnessbloggen forumet og lese der, når de rundt en ikke forstår er det herlig å ha en gjeng med dedikerte treningsmennesker å få støtte fra! Spør du meg så burde ekte venner forstå hva du ønsker å oppnå og støtte deg 100 % uansett hva målet er, men teori og praksis er vist to forskjellige ting… Jeg kommer ikke over hvor merkelig jeg synes det er at det skal være helt greit å kommentere og spøke med folk som trener mye og spiser sunt, når jeg drar frem maten min har jeg fått kommentarer om jeg er blitt en sånn helsefreak, jeg får kommentarer på facebook om at jeg bare legger ut bilder av muskeldamer og jeg aner ikke hvor mange ganger jeg får høre “skal du på trening nå igjen?” etterfulgt av en grimase. Dersom en person sjekker inn på McDonalds fire ganger i uka så er det ingen som sier “Hvorfor er du så feit og lat?”. Vi lever i en syk syk verden når det mer stuerent å dytte kroppen sin full av dritt, sitte i sofaen hele dagen og feste hver helg, enn å trene 4-5 dager i uken, spise sunt og ta vare på kroppen sin!

    Tenk så mye bedre sted verden ville vært om vi alle kunne akseptere at vi alle har ulike meninger om hva det vil si å leve livet og kose seg?:) La de som vil feste og henge på gatekjøkkenet gjøre det, og la de som vil trene og spise biffsalat gjøre det, hver sin lyst, og det er ingen som skal kunne bestemme ovenfor andre hva som er best. Alle må få leve sine egne liv og ta sine egne valg og personlig så gir treningen meg så utrolig mye mer enn det en fest gir meg. Trening/fitness ER verdt det, selv om folk rundt deg ikke nødvendigvis er enige, så smil og nikk og la det gå inn det ene øret og ut det andre, så kan vi jo se hvem som ser best ut i bikini til sommeren;)

     

  • 12
    Jan

    Skriver kvinnelige bloggere kun om uviktige saker?

    Debatten raser vel ikke foreløpig, men den er der, hvorfor velger kvinner å blogge om barn, hverdag og “uviktige” ting istedet for å bruke sin påvirkning til å skape debatt og få folk til å tenke?

    Det er vel ingen tvil om at det er flest kvinner som blogger i dette landet og de mest populære bloggene nå for tiden virker å være rosabloggerne, selv om andre type blogge også vokser fremover. Felles for mange av disse er at de skriver om “uviktige” ting, som hverdagsliv, shopping, hva barna deres har gjort idag og lignende. Diskusjonen i bloggmiljøet kritiserer nå de hverdagslige bloggerne, de forstår ikke hvor kvinnelige bloggere ikke roper ut og bruker sin påvirkningskraft for å skape debatt og få folk til å tenke. Kvinner med både utdannelse og intelligens endres til cupcake bakende shopping og interiørguruer så fort de slipper til på en blogg, istedet for å bruke bloggen til å påvirke. La oss ta Fotballfrue for eksempel, med mange tusen lesere hver dag, hvor mye kunne ikke hun ha påvirket og oppfordret til debatt? Istedet velger hun å bruke den påvirkningen til å fronte LCHF, dagens outfit og hennes hverdagsliv generelt, som er hakket mer glamourøst enn andre sitt, men allikevel!

    Diskusjonen reiser man interesante spørsmål spør du meg, for man kan jo begynne å lure hvorfor så mange kvinner velger å rosablogge. Jeg har flere ganger lurt på det samme, for meg virker det veldig kjedelig å bare skrive om sminke, mote og hva de spiste til middag, men alle har jo sine interesser og jeg skal ikke påstå at mine er bedre enn andres! En ting jeg imidlertid forstår enda mindre er hvorfor i all verden så mange synes det er så vanvittig spennende å lese om hverdag, barneoppkast og shopping! Jeg forstår jo at dette faktisk er interessene til mange unge jenter, type under 20 år, men når disse damene kommer opp i årene og det fremdeles er det som trigger mest så kan man jo lure litt… Ikke misforstå, det er selvsagt helt i orden at man interesserer seg for mote og shopping, men noen ganger virker det faktisk som kvinner på blogg luller seg inn i en liten kvinneverden av dagens outfit, shopping, sminke, interiør og mammablogging, og personlig kan jeg ikke se at det kan være så ufattelig spennende å lese om! Det siste er selvsagt min personlige mening, derfor gjør jeg det så enkelt at jeg ikke gidder å lese blogger med temaer som ikke interesserer meg:) Folk må jo få skrive om hva de vil, og som Ege sier, hun nekter å la fordommer avgjøre om hennes blogg er verdt å lese eller ikke! Jeg synes det er flott at kvinner skriver om det som interesserer dem, det betyr ikke nødvendigvis at de ikke har sterke meninger om vårt samfunn og ting som skjer i media:)

    Selv om jeg også synes kvinnelige bloggere burde dukke hodet ut av sin lille rosaboble og også skrive om sine meninger og det som skjer i samfunnet, så forstår jeg også så utrolig godt hvorfor de ikke gjør det! Selv om jeg selv blogger om hverdagsliv og trening, så blogger jeg også om aktuelle saker og mine meninger, og gudene skulle vite hvor mye dritt man får! Det er kjempefint å oppfordre til debatt og diskusjon rundt aktuelle temaer, men saken er at de aller fleste faktisk ikke klarer å ha en saklig debatt, som oftes ender det med regelrett drittslenging! Jeg aner ikke hvor mange usaklige drittkommentarer jeg får på slike innlegg, bare ta en titt! Man får høre at man er dum, man blir rakket ned på for hvordan man ser ut (hva mitt utseende har med diskusjonen om at 16 åringer) og generelt mye dritt, dere vil bli sjokkert bare over halvparten tror jeg…  Når dette er det man får tilbake av godt voksne folk når man oppfordrer til debatt og deler meningene sine, er det da virkelig så merkelig at mange velger å rosablogge?!

    Når jeg ser hvor mye dritt Fotballfrue får for det jeg anser som småting som at hun legger ut bikinibilder så forstår jeg inderlig godt at hun ikke ønsker å legge ut innlegg der hun skriver om samfunn og aktuelle saker! Personlig mener jeg man må stå for det man mener og at det er viktig å ta den støyten man kan få for å gjøre det, men jeg forstår veldig godt at ikke alle kvinner ønsker det. Menn er dessuten ufattelig flinke til å bruke hersketeknikk ovenfor kvinner når de prøver seg på å diskutere aktuelle saker og ting, og ting som dette tror jeg nok skremmer mange kvinner. Tenk deg selv, skrive om hverdagslige ting, klær og mote og få koselige kommentarer og noen ganger stygge kommentarer, eller skrive om samfunnet og aktuelle temaer og få masse drittkommentarer? Hmmm, jeg tror valget er enkelt for svært mange…

    Selv om jeg som nevnt også savner flere kvinnelige bloggere som skriver om samfunn og oppfordrer til debatt, for jeg tror mange av de kvinnelige bloggerne har sterke meninger og tanker på det området, så må jeg samtidig si at jeg forstår utrolig godt hvorfor mange velger å la være! Joda det er skummelt at så mange kvinner melder seg ut av debatten, men kanskje kvinner burde bli oppfordret til å faktisk delta og dersom folk faktisk skjerper seg litt og klarer å ha en saklig debatt så kan nok mye bli endret! Det er ikke noe galt i å blogge om det hverdagslige og rosablogging, men jeg skulle ønske, som Sukkerspinnet også sier, at vi kunne få et bedre mangfold.

    Jeg håper vi snart får en endring, at flere kvinner finner igjen stemmen sin og roper ut om hva de mener om aktuelle saker, og at de nå og da stikker hodet utenfor den rosa bobla som mange virker å leve i. Den rosa bobla der alt er enhjørninger, drager og solskinn og man aldri krangler, og alt bare er fantastisk hele tiden. Det kan nemlig være litt å hente utenfor den også!