Tag Archives: meninger

  • 27
    Apr

    2XU VS. Skins – fordeler og ulemper

    skinsvs2xu

    I denne månedens pakke fra X-life fikk jeg med en Skins bukse som jeg skulle få teste. Skins er et nytt merke kompresjonsklær hos X-life, og skal være et godt alternativ til 2XU tightsen. Du vet, den tightsen med stor X på låret som så mange trenings entusiaster har trykket til brystet sitt. Hvorvidt kompresjon funker eller ikke skal jeg ikke diskutere her Jeg vil bare konstantere at jeg føler det har en virkning på meg, og det er egentlig det viktigste. Dessuten liker jeg bukser som holder valker, rompe og cellulitter på plass, haha! Dessuten hjelper kompresjon sokker meg med tanke på løpingen fordi det minimerer vondter blant annet på forsiden av skinnleggen min. Uansett, tema her er Skins buksene, og hvorvidt du burde investere i en Skinsbukse eller 2XU bukse om du først skal velge en av dem. Her er min mening om begge merkene etter å ha testet de grundig denne måneden:

    2XU

    IMG_8110

    IMG_8116

    La oss begynne med den buksa jeg antagelig har brukt mest av alle buksene jeg nå har i skapet, nemlig 2XU. Jeg har hatt min capri versjon i over 1 år, og den ser fremdeles like bra ut. Litt større er den blitt fordi jeg faktisk har gått ned en del i vekt siden jeg fikk den, men den sitter fremdeles overraskende godt. Jeg liker å tro det er fordi jeg faktisk har bygd litt muskler underveis også ;)

    IMG_8113

    FORDELER
    ♥ God passform
    ♥ Gir veldig fin silhuett og holder ting på plass
    ♥ Relativt høy i livet (jeg hører mange si de er så lave i livet, men så lenge jeg får de over sidehåndtakene mine er jeg fornøyd)
    ♥ Fint og enkelt design som finner i flere farger (Sort, hvit, blå og lilla)
    ♥ Gir veldig god 
    kompresjons effekt

    ULEMPER
    ♥ Ingen bred strikk i livet så den kan skjære inn i midjen hos de som har litt ekstra her.
    ♥ Båndet i livet kan være i veien og være litt ubehagelig å ha innenfor buksa
    ♥ Relativt gjennomsiktig, type ha på en lang topp om du kjører knebøy og markløft

    SKINS

    IMG_8123

    Denne buksa fikk jeg altså denne måneden, men det er allerede MYE brukt. Jeg har denne modellen i capri versjon da jeg liker å trene med bare legger. Må jo vise frem tatoveringen når jeg kan! Skins buksa er i et litt tykkere stoff enn 2XU, i tillegg er det “mattere”. Altsp ikke så glatt og skinnende som 2XU. Disse er ganske normale i størrelsene, og har utrolig god passform.  Disse kan du få med rosa stripe eller som helt sorte så designmessig er de jo ganske enkle i forhold til 2XU.

    IMG_8125

    IMG_8126

    FORDELER
    ♥ Utrolig god passform og fint design.
    ♥ Gir fin silhuett og gir rumpa et lite løft, samtidig som den holder ting på plass
    ♥ Bred strikk som gjør at den sitter bedre i livet, strikken gjør også at man får skjult båndet i livet bedre.
    ♥ Tykkere stoff som ikke er like gjennomsiktig som 2XU
    ♥ Høy i livet

    ♥ Super kompresjons effekt

    ULEMPER
    ♥ Litt stramme under knærne, kan være ubehagelig til tider
    ♥ Gummibånd i beina (under knærne) som kan irritere huden

    Prismessig ligger begge merkene på nogenlunde det samme så slik sett har det ikke mye å si :) 2XU er imidlertid på salg nå så dersom du vil teste ut kompersjon til en litt billigere penge kan du ta en titt HER. Jeg må ærlig innrømme at Skins går inn på min førsteplass rett og slett pga passformen med den brede strikken i livet. Jeg er imidlertid fremdeles veldig fornøyd med 2XU tightsen min, selv om jeg snart må ha en mindre størrelse. Nå gleder jeg meg til å teste ut Skins i shorts også, 2XU shortsen jeg har er jo gull i disse dager med løping ute så jeg må teste Skins også.

    Dette er min ærlig mening om de to merkene, men alle må selvsagt finne sin favoritt! Uansett merke er dette buksene jeg bruker oftes på trening om dagen. Om dere skulle ha noen spørsmål så er dere selvsagt velkomne til å spørre ivei i kommentarfeltet :)

     Inneholder sponsede linker

  • 20
    Nov

    Det “jævla” fokuset?

    Har dere fått med dere dette innlegget av Kristine Solhaug? Hvis ikke anbefaler jeg dere virkelig å lese det, jeg tror det er flere som kanskje får seg en liten oppvekker. Fitness fokuset her i Norge har tatt helt av, og uansett hvor vi snur oss er det sunne måltider, fitspiration, svulmende biceps og sunnifiserte kaker og desserter. Jeg ser veldig godt hva Kristine mener, det er ikke bare bare å være sunn for tiden.  Det er ikke så enkelt lengre at vi kan ta oss en grov baguette med ost og skinke, og så spiser vi sunt virker det som. For mange går fokuset så langt at det ikke lengre er sunt, det går ut over andre deler av livet, og man lever så sunt at det rett og slett er usunt. Hos veldig mange er treningsfokuset rett og slett blitt for sterkt, noe som er utrolig trist.

    Personlig kan jeg med hånden på hjertet si at jeg aldri ville klart å gå ned så mye i vekt om det ikke hadde vært for dette fokuset. For meg har treningsfokus blitt “redningen” fra en usunn livsstil. Joda, jeg har hatt sprekker underveis, men det er dette fokuset på målet, fokuset på å spise sunt og trene som har fått meg til å fortsette. Saken er at jeg samtidig tror mange trenger dette fokuset til en viss grad for å lykkes med målene våre. Vi lever i et samfunn der det er 100 ganger lettere å spise usunt enn sunt. Vi blir bombadert med tilbud på sjokolade og potetgull, og med vaffelfredag hver uke på jobb kan det lett bli mange ekstra kalorier i lengden. Tro meg, mange av oss trenger å ha dette fokuset så man ikke skal ta helt av! Nå snakker vi selvsagt ikke om allerede syltynne jenter som lever på Walden farm og fluffeboller, og kamuflerer det som en sunn livsstil eller de som har utviklet spiseforstyrrelser, men heller oss “vanlige” treningsinteresserte.

    Jeg tror ikke problemet for mange ligger i fokuset på trening og kosthold, jeg mener problemet heller ligger på at folk er så jævlig enten eller! Enten skal de gå inn for ting 110 prosent, bare spise torsk og brokkoli og trene hver dag, eller så skal de gi faen og ligge på sofaen med godisposen. Igjen, litt satt på spissen, men jeg føler det de aller fleste sliter med er å finne den berømte balansen. Jeg har slitt med det selv, men den siste tiden har dette kommet seg litt mer. Akkurat nå er jeg i en periode hvor jeg prøver å gi 110 prosent pga en photoshoot. Jeg har imidlertid store planer om å roe ned på kostholdet og treningen når det er gjennomført :) Målet med livsstilsendringen må jo være å finne en livsstil man kan leve med, ikke en livstil der man får angst fordi man spiser en sjokolade på en onsdag…

    Jeg tror Kristine gjør det veldig lurt i å ta ti skritt tilbake slik hun skriver i innlegget sitt, dersom det er slik hun føler rundt dette så er det viktig å ta noen grep før det sklir helt ut. Når sunnhet ender opp med å bli en spiseforstyrrelse i forkledning så er det vel ingen tvil om at dette ikke lengre er sunt… Når fokuset blir så sterkt at matboksene blir det viktigste i livet så burde man ta et skritt tilbake og se om dette virkelig er noe man vil drive med. Å ha fokus kan i mange tilfeller være noe veldig positivt, for eksempel om man skal ned i vekt eller jobbe mot et annet mål. Jeg tror imidlertid mange av oss trenger å finne denne balansen mellom å være sunn og trene aktivt, uten å bli fanatiske av den grunn. Alt med måte er det noe som heter.

    Til sist, det er viktig å huske at det vi ser på Facebook, blogg og Instagram bare er en liten del av virkeligheten. Som jeg har sagt før med bloggingen så er det altfor mange rosalykke bloggere der ute som fremstiller alt perfekt, og det er noe av grunnen til at jeg velger å skrive også om de dårlige dagene. Ta ting med en klype salt, og forhåpentligvis lærer flere seg etterhvert at det faktisk er greit å dele godisposen på Instagram også og ikke bare torsken sin ;)

    Jeg trenger dette fokuset, jeg trenger å tenke mer over hva jeg spiser så jeg ikke ender opp med å veie over 130 kg igjen. Jeg har en liten vei igjen for å finne den riktige balansen, men den vet jeg kommer om jeg fortsetter å jobbe for det! Dersom jeg imidlertid en dag befinner meg i en situasjon der fokuset har tatt helt overhånd, så håper jeg imidlertid at jeg klarer å være like reflektert som Kristine.

    (Dette er min personlige mening om temaet å ha fokus! Det er ikke et angrep på Kristine sin bloggpost, men min mening om denne saken sett fra mitt syndpunkt. Jeg bare mener at det ikke burde være noe negativt å ha fokus på å være sunn heller, så lenge det ikke utvikler seg til en sykdom og spiseforstyrrelse selvsagt. Da blir det en helt annen diskusjon.)

     

  • 20
    Feb

    No matter what you do, people will jugde and criticize you…

    Jeg blir ikke lengre overrasket over at det er krig i verden, uansett hva man ender opp med å gjøre så er det noen som vil dømme og kritisere deg. Mens noen er helt enige i noe man gjør eller skriver så er en annen person totalt uenig, personlig mener jeg det er greit å være uenig men det er mange ganger måten ting blir sagt på. Forleden opplevde for eksempel Fotballfrue at noen hang seg totalt opp i at hun spiste popcorn da hun var på kino… På en side får hun kjeft for å være for spinkel og spise så sunt at det er usunt, samt at hun burde legge på seg. På den andre siden får hun kjeft fordi hun er hyklersk fordi hun ikke kan spise popcorn siden hun spiser LCHF. Da er det ikke lett å gjøre noe riktig når til og med en liten ting som popcorn kan føre til en stor diskusjon!

    tumblr_m0ayycmFH11r62cc8o1_1280

    Jeg tror fast og bestemt at den beste tjenesten man kan gjøre seg selv er å gjøre det du mener er riktig og som gir deg god samvittighet, så får andre mene hva de vil :) Gjennom bloggingen har jeg oppdaget at det er så og si umulig å gjøre alle fornøyde, skriver jeg om trening er det noen som savner diskusjonsinnlegg, og skriver jeg diskusjonsinnlegg blir noen sure for det er ikke det de leser bloggen min for. Da blir det ikke lett hele tiden… Løsningen er da å skrive om det jeg vil skrive om, så får folk lese det de vil! Jeg tror fast og bestemt at mine beste innlegg er de innleggene der jeg er engasjert i tema, enten det gjelder trening eller aktuelle media saker, og jeg liker ikke tanken på å kun skrive om et tema :) Jeg er en jente med mye i hodet, og det er jo noe av grunnen til at jeg har en blogg!

    IMG_1023

    Husk det folkens, du vil aldri kunne gjøre alle fornøyde så det er like så greit å slutte å prøve ;) Jeg sitter forøvrig her med baconfrokosten min og skal snart fyke avgårde til min andre tidligvakt! Kjører linje 1 i hele dag så dere får se etter meg! Er litt ute av trening merker jeg etter to uker teori, men det å kjøre tbane er faktisk omtrent som å sykle når man først har lært det, det er avvikene som blir en utfordring!

    Ha en herlig onsdag kjære lesere, da må jeg løpe!

  • 9
    Feb

    Er fitness/trening verdt det?

    Kom over denne tråden på forumet idag, og den fikk meg til å tenke, er det ikke helt utrolig bakvendt at vi lever i en verden der de som ønsker å ta vare på kroppen sin blir ansett som kroppsfikserte og “hekta”?

    Jeg skal innrømme at jeg flere ganger har tenkt noen av de samme tankene, hovedsaklig pga min egen motivasjon men også pga andre menneskers reaksjoner til det. Ofte føler jeg at det er umulig å leve som normalt i samfunnet og samtidig ta vare på kroppen sin, spise rent og trene så mye som det som skal til. Jeg føler man må velge enten eller, og rett og slett være egoistisk, ellers vil det aldri i verden funke! For meg er det foreløpig vanskelig å kombinere livsstilen min med livsstilen til de rundt meg, folk på min alder er fremdeles veldig opptatt av festing og alkohol, og for meg så går ikke det så bra sammen med trening og sunt kosthold. Etter hver fest (de få jeg er med på) så ender jeg opp med å spise og drikke opp alt underskuddet jeg har jobbet hardt for hele uken, dermed blir hele uken så godt som bortkastet. Når man ønsker seg resultater så har man ikke lyst til å kaste bort en hel uke, har man vel?

    Hvis du trener og har “kroppsbygging” som hobby vil det være en gruppe mennesker som misliker deg for det. Hvis du gir faen i kroppen din og spiser det som måtte falle deg inn, vil det være en gruppe mennesker som misliker deg. Hvis du er i mellom de to gruppene og trener litt, vil det være en annen gruppe mennesker som misliker deg fordi du ikke bryr deg nok. Uansett hva du gjør, hvem du er, hva du sier, så er det alltid noen som ikke kommer til å like deg. (Forumpost)

    Mange opplever å få høre fra de rundt seg om at man er kroppsfiksert og besatt av å trene, man får slengt kommentarer som “skal du trene nå igjen”, “du må jo kose deg noen ganger!” og “hvorfor kan du ikke spise vanlig mat?”. Det sier seg selv at slike kommentarer kan bli rimelig slitsomt dersom man får høre de hver dag, og noen ganger kan det hende det kun er en slik kommentar som skal til før man ender opp med en sprekk. Noen mennesker respekterer rett og slett ikke andres valg og ønsker for livet, hvordan tror dere folk ville reagert dersom du sa til en som festet hver helg at han måtte ta seg samme og ta litt mer vare på kroppen sin? Jeg ville aldri sagt noe slikt, selv om jeg ikke forstår hvorfor det er så moro å dra på fylla hver helg så må de som foretrekker det gjerne gjøre det, personlig koser jeg meg heller hjemme i joggebuksa i armkroken til Samboeren:) I min omgangskrets så virker det nå som om man ikke kan være sosiale uten at det er full fest, noe jeg synes er trist. Jeg har flere ganger prøvd å ta intiativ til andre sosiale ting som ikke nødvendigvis inneholder alkohol, men ikke fått så mye gehør for det.

    Jeg er ikke alene om å føle det slik, gjennom forumet får jeg utrolig mye støtte fra folk som er i samme situasjon. De som ikke forstår mine valg, eller ikke vil forstå dem kommer antagelig ikke til å forstå det uansett hvor mye jeg prøver å overbevise dem. Til tross for slike kommentarer, folk som ikke forstår, og sviktende motivasjon fra tid til annen så føler jeg virkelig at dette er verdt det. Jeg elsker å se endringer i kroppen, jeg elsker følelsen jeg har etter en herlig treningsøkt, og jeg elsker å kunne utforske dette med mat og sunn baking på nytt igjen! Ikke minst er det moro å lære mer om kroppen, hva som funker og hva som ikke funker. Jeg har aldri likt å feste og drikke uansett, så for meg har det egentlig ikke vært noe vanskelig valg slik sett:)

    Dersom de rundt deg ikke kan godta dine valg så kan det i de verste tilfellene være en ide å vudere å kutte de ut, negative personer suger energi ut av en og slikt blir utrolig slitsomt i lengden. Jeg vet om flere på forumet så har gått til det steget og fått det mye bedre etterpå fordi de slipper å måtte forholde seg til negative personer som ikke kan godta deres livsstil. Fitness og trening er verdt det dersom det er det du virkelig vil, venner som heller tiden skal dra deg ned derimot er ikke det! Mange ganger kommer slike reaksjoner fra mennesker som egentlig er misunnelige, de vil også bli i bedre form men de er ikke interessert i å jobbe for det, og da er det lettere å dra deg ned. I andre tilfeller dreier det seg om uvitenhet, de vet ikke hvordan slike kommentarer får deg til å føle deg. Haters gonna hate sier jeg bare, antagelig så er det lite du kan si for å få de til å ombestemme seg, men hvorfor skal du egentlig bry deg om hva andre mener? Hvorfor skal andres tanker om trening ødelegge for deg, og hvorfor skal det at andre ikke ønsker å ta vare på kroppen din påvirke din kropp og din helse?

    Jeg forstår godt at det er vanskelig noen ganger, noen ganger føler man seg utrolig ensom, og man lurer på om det man driver med har noe for seg overhode, men jeg anbefaler dere som opplever denne problemstillingen å komme dere inn på Fitnessbloggen forumet og lese der, når de rundt en ikke forstår er det herlig å ha en gjeng med dedikerte treningsmennesker å få støtte fra! Spør du meg så burde ekte venner forstå hva du ønsker å oppnå og støtte deg 100 % uansett hva målet er, men teori og praksis er vist to forskjellige ting… Jeg kommer ikke over hvor merkelig jeg synes det er at det skal være helt greit å kommentere og spøke med folk som trener mye og spiser sunt, når jeg drar frem maten min har jeg fått kommentarer om jeg er blitt en sånn helsefreak, jeg får kommentarer på facebook om at jeg bare legger ut bilder av muskeldamer og jeg aner ikke hvor mange ganger jeg får høre “skal du på trening nå igjen?” etterfulgt av en grimase. Dersom en person sjekker inn på McDonalds fire ganger i uka så er det ingen som sier “Hvorfor er du så feit og lat?”. Vi lever i en syk syk verden når det mer stuerent å dytte kroppen sin full av dritt, sitte i sofaen hele dagen og feste hver helg, enn å trene 4-5 dager i uken, spise sunt og ta vare på kroppen sin!

    Tenk så mye bedre sted verden ville vært om vi alle kunne akseptere at vi alle har ulike meninger om hva det vil si å leve livet og kose seg?:) La de som vil feste og henge på gatekjøkkenet gjøre det, og la de som vil trene og spise biffsalat gjøre det, hver sin lyst, og det er ingen som skal kunne bestemme ovenfor andre hva som er best. Alle må få leve sine egne liv og ta sine egne valg og personlig så gir treningen meg så utrolig mye mer enn det en fest gir meg. Trening/fitness ER verdt det, selv om folk rundt deg ikke nødvendigvis er enige, så smil og nikk og la det gå inn det ene øret og ut det andre, så kan vi jo se hvem som ser best ut i bikini til sommeren;)

     

  • 12
    Jan

    Skriver kvinnelige bloggere kun om uviktige saker?

    Debatten raser vel ikke foreløpig, men den er der, hvorfor velger kvinner å blogge om barn, hverdag og “uviktige” ting istedet for å bruke sin påvirkning til å skape debatt og få folk til å tenke?

    Det er vel ingen tvil om at det er flest kvinner som blogger i dette landet og de mest populære bloggene nå for tiden virker å være rosabloggerne, selv om andre type blogge også vokser fremover. Felles for mange av disse er at de skriver om “uviktige” ting, som hverdagsliv, shopping, hva barna deres har gjort idag og lignende. Diskusjonen i bloggmiljøet kritiserer nå de hverdagslige bloggerne, de forstår ikke hvor kvinnelige bloggere ikke roper ut og bruker sin påvirkningskraft for å skape debatt og få folk til å tenke. Kvinner med både utdannelse og intelligens endres til cupcake bakende shopping og interiørguruer så fort de slipper til på en blogg, istedet for å bruke bloggen til å påvirke. La oss ta Fotballfrue for eksempel, med mange tusen lesere hver dag, hvor mye kunne ikke hun ha påvirket og oppfordret til debatt? Istedet velger hun å bruke den påvirkningen til å fronte LCHF, dagens outfit og hennes hverdagsliv generelt, som er hakket mer glamourøst enn andre sitt, men allikevel!

    Diskusjonen reiser man interesante spørsmål spør du meg, for man kan jo begynne å lure hvorfor så mange kvinner velger å rosablogge. Jeg har flere ganger lurt på det samme, for meg virker det veldig kjedelig å bare skrive om sminke, mote og hva de spiste til middag, men alle har jo sine interesser og jeg skal ikke påstå at mine er bedre enn andres! En ting jeg imidlertid forstår enda mindre er hvorfor i all verden så mange synes det er så vanvittig spennende å lese om hverdag, barneoppkast og shopping! Jeg forstår jo at dette faktisk er interessene til mange unge jenter, type under 20 år, men når disse damene kommer opp i årene og det fremdeles er det som trigger mest så kan man jo lure litt… Ikke misforstå, det er selvsagt helt i orden at man interesserer seg for mote og shopping, men noen ganger virker det faktisk som kvinner på blogg luller seg inn i en liten kvinneverden av dagens outfit, shopping, sminke, interiør og mammablogging, og personlig kan jeg ikke se at det kan være så ufattelig spennende å lese om! Det siste er selvsagt min personlige mening, derfor gjør jeg det så enkelt at jeg ikke gidder å lese blogger med temaer som ikke interesserer meg:) Folk må jo få skrive om hva de vil, og som Ege sier, hun nekter å la fordommer avgjøre om hennes blogg er verdt å lese eller ikke! Jeg synes det er flott at kvinner skriver om det som interesserer dem, det betyr ikke nødvendigvis at de ikke har sterke meninger om vårt samfunn og ting som skjer i media:)

    Selv om jeg også synes kvinnelige bloggere burde dukke hodet ut av sin lille rosaboble og også skrive om sine meninger og det som skjer i samfunnet, så forstår jeg også så utrolig godt hvorfor de ikke gjør det! Selv om jeg selv blogger om hverdagsliv og trening, så blogger jeg også om aktuelle saker og mine meninger, og gudene skulle vite hvor mye dritt man får! Det er kjempefint å oppfordre til debatt og diskusjon rundt aktuelle temaer, men saken er at de aller fleste faktisk ikke klarer å ha en saklig debatt, som oftes ender det med regelrett drittslenging! Jeg aner ikke hvor mange usaklige drittkommentarer jeg får på slike innlegg, bare ta en titt! Man får høre at man er dum, man blir rakket ned på for hvordan man ser ut (hva mitt utseende har med diskusjonen om at 16 åringer) og generelt mye dritt, dere vil bli sjokkert bare over halvparten tror jeg…  Når dette er det man får tilbake av godt voksne folk når man oppfordrer til debatt og deler meningene sine, er det da virkelig så merkelig at mange velger å rosablogge?!

    Når jeg ser hvor mye dritt Fotballfrue får for det jeg anser som småting som at hun legger ut bikinibilder så forstår jeg inderlig godt at hun ikke ønsker å legge ut innlegg der hun skriver om samfunn og aktuelle saker! Personlig mener jeg man må stå for det man mener og at det er viktig å ta den støyten man kan få for å gjøre det, men jeg forstår veldig godt at ikke alle kvinner ønsker det. Menn er dessuten ufattelig flinke til å bruke hersketeknikk ovenfor kvinner når de prøver seg på å diskutere aktuelle saker og ting, og ting som dette tror jeg nok skremmer mange kvinner. Tenk deg selv, skrive om hverdagslige ting, klær og mote og få koselige kommentarer og noen ganger stygge kommentarer, eller skrive om samfunnet og aktuelle temaer og få masse drittkommentarer? Hmmm, jeg tror valget er enkelt for svært mange…

    Selv om jeg som nevnt også savner flere kvinnelige bloggere som skriver om samfunn og oppfordrer til debatt, for jeg tror mange av de kvinnelige bloggerne har sterke meninger og tanker på det området, så må jeg samtidig si at jeg forstår utrolig godt hvorfor mange velger å la være! Joda det er skummelt at så mange kvinner melder seg ut av debatten, men kanskje kvinner burde bli oppfordret til å faktisk delta og dersom folk faktisk skjerper seg litt og klarer å ha en saklig debatt så kan nok mye bli endret! Det er ikke noe galt i å blogge om det hverdagslige og rosablogging, men jeg skulle ønske, som Sukkerspinnet også sier, at vi kunne få et bedre mangfold.

    Jeg håper vi snart får en endring, at flere kvinner finner igjen stemmen sin og roper ut om hva de mener om aktuelle saker, og at de nå og da stikker hodet utenfor den rosa bobla som mange virker å leve i. Den rosa bobla der alt er enhjørninger, drager og solskinn og man aldri krangler, og alt bare er fantastisk hele tiden. Det kan nemlig være litt å hente utenfor den også!

  • 2
    Jan

    Skal man la være å skrive om visse meninger?

    Bråket i forrige uke rundt innlegget mitt om Utøya overlevende som ville at folk skulle ta hensyn ble en heller ukoselig affære, lenge siden jeg har opplevd noe slik, og den fikk meg til å tenke. Er det slik at man burde la være å skrive om visse meninger man har?

    Da jeg skrev innlegget om Utøya overlevende og at de ønsket at folk ikke skulle skyte opp raketter før nyttår så viste jeg at det kom til å bli bråk, jeg viste det kom til å bli bråk da jeg skrev unnskyldning innlegget også. Det er vistnok ytringsfrihet i Norge, man skal få skrive det man vil ha, og mene hva man vil, uten å bli arrestert for det. Når det gjelder visse ting så begynner jeg imidlertid å betvile nettopp det… Tragedien som rammet Norge sommeren 2011 kommer til å prege oss lenge, det er det ingen tvil om og vi fikk alle merke det på kroppen, det er en grusom hendelse som vi antagelig aldri vil bli ferdig med. Etter dette skal du være svært så forsiktig med å ytre noe som helst negativt om AP, Stoltenberg eller Utøya overlevende, skal skal du nemlig banne på at du får høre det… Man skal også være forsiktig med å si at man stemmer FRP, det virker som om det er det samme som å være sympatisør med ABB. Utøya vekker selvsagt sterke reaksjoner og følelser, det har jeg full forståelse for, men det virker som om folk bare tenner alle plugger istedet for å sjekke hva som egentlig blir skrevet.

    Dette gjelder selvsagt ikke bare Utøya saken, der kan jeg som sagt forstå at det er mange følelser involvert osv. Det er noen ganger hvor jeg spør meg selv; Er det virkelig verdt det å publisere dette? Jeg vet jo at det kommer til å bli bråk, jeg vet at mange ikke vil være enige med meg og jeg vet at jeg må tåle mange kommentarer fra folk som tror de vet bedre enn meg hva jeg egentlig mener. Jeg vet at mange kommer til å “misforstå”, uansett hvor klart jeg selv mener at jeg skriver det. Noen ganger lurer jeg på om jeg skal gjøre som rosabloggerne, skrive om sminke, klær og hverdagsliv, på sett og vis virker det enklere. Det kan være slitsomt at folk som ikke kjenner en skal tolke alt man skriver opp og ned og i mente og slenge ut med beskyldninger om hva man egentlig mener, beskyldninger om hersketeknikker og folk som velger å mistolke hvert eneste lille ord som kan mistolkes sett på med “riktige” øyne. Stilt ovenfor noe slik så sier jeg det igjen, jeg forstår hvorfor jenter velger å rosablogge!

    Jeg har meninger som ofte går imot flertallet, og det er flere ganger jeg vurderer å ikke legge ut et innlegg fordi jeg vet det kommer til å bli mye styr ut av det. Jeg vet at mine meninger vil provosere folk, og jeg innrømmer gjerne at jeg ofte tenker ut overskrifter som vil få folk nysgjerrige. Jeg skriver jo fordi jeg vil dele meningene mine med andre, uansett om folk er enige eller ikke, tenkt så kjedelig det ville vært om alle var enige! Er det slik at man skal la være å skrive om visse meninger dersom man vet det vil bli mye bråk ut av de meningene man faktisk har? 

    Hva tror dere ville skjedd dersom alle lot være å skrive om meningene sine eller lot være å diskutere fordi de var redde for at folk ville vært uenige? Personlig mener jeg at debatt er sunt, og det må være lov å ha meninger som går imot andre uten at man skal bli lynsjet for det. Igjen jeg snakker ikke bare om Utøya saken, men på generell basis. Jeg har fått kommentarer fra lesere som ikke er enig med meg overhode, og det er selvsagt i orden, men når jeg i tillegg får beskjed om at de vil slutte å lese bloggen min basert på det ene blogginnlegget så gir jeg litt opp. Det er søren i meg ikke rart det er krig i verden dersom man skal slutte å like en person fordi man har ulike meninger om en enkel ting… Ta meg og Nina Elisabeth for eksempel, vi er overhode ikke enige når det gjelder politikk, jeg slutter ikke å lese bloggen hennes eller misliker henne som person av den grunn.

    Det letteste ville selvsagt vært å kun skrive om trening, hverdagslivet mitt og planleggingen av bryllupet, men det er bare en liten del av meg. Jeg vil aldri droppe å publisere innlegg med mine meninger kun fordi jeg er redd for at noen skal være uenige med meg, jeg vil ikke droppe å legge ut et innlegg fordi jeg er redd for kommentarene jeg vil få og jeg vil aldri gå tilbake på mine meninger bare fordi “alle” er uenige med meg. Når det er sagt er jeg ikke redd for å be om unnskyldning dersom det er på sin plass, og jeg endrer gjerne mening dersom noen kommer med gode argumenter:)

    Jeg sier ikke at jeg er perfekt, og at alle skal holde kjeft dersom de er uenige med meg, men dersom jeg skal respektere andre sine meninger så forventer jeg det samme tilbake, selv om mine meninger kanskje er litt mer kontroversielle. Ser man objektivt på det så ville det vært lettere og mye mer behagelig å unngå å blogge om aktuelle temaer og vise at man har meninger. Noen ganger er det tøft å stå for sine meninger når det virker som alle er imot en, og uansett hvor mye man prøver å forklare sitt ståsted så er det folk som bare ikke vil høre fordi de har bestemt seg for det slik og slik er det. Jeg aner ikke hvor mye dritt jeg har fått de årene jeg har blogget pga meningene mine… Jeg tar ikke kritikk, jeg bruker hersketeknikker, jeg er usympatisk, mangler empati, jeg er en idiot, jeg kan ikke uttale meg om ting jeg ikke har opplevd selv og dermed ikke kan ha en mening om og jeg er umoden, for å nevne noen av de snilleste tingene jeg har fått høre… Jeg har selvsagt forbedringspotensialet jeg også, dette er ikke et alle andre har feil og jeg har rett innlegg, jeg burde blant annet bli bedre til å undersøke ting ordentlig før jeg uttaler meg om ting.

    Til tross for dette så publiserer jeg fremdeles mine meninger, selv når jeg vet de går imot mange andres meninger og selv om jeg vet jeg må stå imot mye dritt. Fordi jeg har like stor rett til mine meninger som alle andre, og jeg dilter ikke etter alle andre. Jeg tenker i andre baner og for meg er det en like viktig del av den jeg er som treningen og hverdagslivet mitt. Vi trenger personer som stiller spørsmålstegn ved samfunnet, som tørr å stå opp for hva de mener og som kan få folk til å stoppe litt opp og tenke, og det vet jeg at jeg gjør med mange av mine innlegg:) Slik sett er Vargas en stor inspirasjon for meg, det er utrolig hvor mye dritt den bloggeren får, men allikevel står han på sitt, det er utrolig motiverende å se en som står så imot flertallet, og det er ment positivt;)

    Så jeg kommer til å fortsette å dele mine meninger, selv om folk måtte være aldri så uenige, og dersom noen velger å la være å lese bloggen min fordi de er uenige med meg så får det så være:) Man kan ikke la være å skrive om meningene sine selv om andre er aldri så uenige, og det krever styrke å stå for de meningene selv om det føles som om alle går imot en.

  • 19
    Mar

    Har man mindre rett på en mening fordi man er ung?

    Er det slik verden har blitt, må man opp i en viss alder før man skal få lov til å ha en mening?

    Bloggtroll blir man tydeligvis aldri kvitt, så de må man bare lære seg å leve med, men det er også andre mennesker som gjør meg litt forundret. Det har flere ganger hendt, på ulike innlegg, at jeg får beskjed om at jeg ikke kan uttale meg fordi jeg er så ung (23 år), særlig når det kommer til dette med barn og sex, der har jeg vist ingenting jeg skulle ha sagt! Jeg har jo ikke barn selv, og jeg er jo bare 23 år (dermed har jeg tydeligvis ingen erfaring ang sex og menn), så hvordan skal jeg kunne uttale meg om det?

    WTF?! Så fordi jeg ikke har unger selv skal jeg liksom ikke ha rett til å uttale meg? Fordi jeg er 23 år så kan jeg ikke uttale meg om det å ha unger? Dette blir helt feil i min verden, i min verden har man rett til en mening og man må også ha en mening utifra sine opplevelser med det aktuelle tema! Dersom alle må vente til de har opplevd en ting selv før de kan ha en mening om ting så er det svært få her i verden som faktisk kan ha en mening om det meste! Jeg mener for eksempel av voldtekt er helt forferdelig, men fordi jeg ikke har opplevd det selv så skal jeg liksom ikke kunne ha en mening om det? Hvor ligger egentlig logikken i det?

    Det provoserer meg noe voldsomt at min alder skal bli tatt opp hver gang jeg ytrer min mening om et tema! Hva har egentlig det med saken å gjøre?! Bare fordi jeg er 23 år så er det ikke dermed sagt jeg ikke kan ha opplevd nok til å ha en mening om ting, det er ikke slik at jo eldre man blir, jo mer enerett har man på å ha meninger! Ta dette med sex for eksempel, der har jeg også fått høre det at jeg ikke vet hva jeg snakker om siden jeg er så “ung”, men dersom man ser litt nøyere på det så vil nok jeg ha mer erfaring ang sex enn for eksempel en 38 åring som har hatt sex med 4 personer! Joda, vedkommende er eldre enn meg, men det vil ikke dermed sagt si at jeg har mindre erfaring!

    Joda, noen erfaringer kommer jo også med tiden, og det kan hende jeg ser annerledes på saker og ting når jeg selv får barn, selv om jeg tviler sterkt, men det er da ikke poenget! Poenget er at jeg må kunne ytre en mening utifra den jeg er per dags dato, jeg kan ikke hele tiden vente med å ha en mening fordi det KAN HENDE jeg mener noe annet om X antall år, den blir for dum! Selvsagt kommer jeg til å ha andre meninger om 20 år, noe annet ville vært merkelig , men det betyr ikke at meningene mine idag er mindre verdt.

    Jeg ser jo at disse kommentarene har en tendens til å komme fra folk som ikke har bedre argumenter å komme med enn nettopp det å rakke ned på alderen min, og det sier jo en del mer om dem enn om meg! Alder og livserfaring kan nok ha noe å si, men når det gjelder å ytre meninger så har ikke jeg mindre rett til det enn noen av de bitre, folkene som ikke får en god dag med mindre de får spydd litt eder og galle utover folk. Dersom man ikke har noen andre argumenter enn alderen min, så har du med andre ord ikke noe argument i det hele tatt!

    Når det gjelder dette med å ytre meninger, så finnes det ingen aldersgrense! Alle må kunne ha en mening utifra deres erfaring og hvor man befinner seg i livet, og har man ikke bedre argument å komme med enn det, så kan det kanskje være en ide å ikke si noe i det hele tatt!

  • 28
    Nov

    Jeg kan forstå hvorfor noen velger rosablogging…

    Det verste er at jeg begynner å forstå hvorfor mange velger å rosablogge fremfor å skrive om ting som skaper stor debatt. Det er unektelig mer behagelig, men hvor mye det gir en kan man jo diskutere…

    Er det en ting jeg har så er det sterke meninger og bein i nesa. Det, kombinert med at jeg elsker en god diskusjon, gjør at det sier seg selv at det må gå til helvete fra tid til annen. Tar man andre faktorer inn i beregningen, som at det er vanskelig å få folk til å forstå ironi over internett og at noen personer tar ting hakket for personlig,  så er det oppskriften på katastrofe!

    For meg er det viktig å ha meninger om saker og ting, og ikke bare følge strømmen. Personer som alltid mener det samme som alle andre blir for meg mennesker uten personlighet, og merkelig nok liker jeg mennesker med personlighet!  Jeg liker å kunne ha vettuge diskusjoner med folk, og jeg skriver ofte om mine egne meninger (som ofte kan være motsatt av de fleste andres) innen et hett tema for å skape debatt, altså relativt seriøse debatt, ikke krangel. Grensen mellom krangel og debatt er imidlertid hårfin, og oftere enn jeg selv ønsker går det over i en skikkelig krangel, noe jeg faktisk ikke liker. Dessverre er det alltid noen som misforstår, alltid noen som må legge mer i ting enn hva som er meningen, alltid noen som skal henge seg opp i småting eller folk som bare liker å kveruldere og lage kvalm!  Jeg har imidlertid en lei egenskap at jeg må ta opp tråden dersom jeg føler meg urettferdig behandlet, jeg svarer ofte folk på samme måte som de kommenterer hos meg, og det kan ende opp med å bli en ond sirkel til syvende og sist, til og med jeg forstår det! Mange mener jeg ikke takler kritikk, men det er ofte ikke der saken ligger, jeg tar kritikk, men er til tider dårlig til å vise det i svarene mine fordi jeg blir så engasjert. Når det er sagt så nekter jeg å ta kritikk og være ydmyk så lenge jeg ikke er enig overhode i det som blir sagt Det er greit å være ydmyk, men man skal heller ikke la seg bli rakket ned på! For meg betyr det også mye hvordan man gir kritikk, man kan ikke forvente at en person skal være ydmyk og høre på kritikken din dersom du samtidig tyr til personangrep og drittslenging. Kom med konstruktiv kritikk på en ordentlig måte derimot, så skal jeg nok høre på deg!

    Jeg begynner imidlertid å forstå at ikke alle er flinke til å diskuterer og argumentere, mange har altfor lett til å ty til drittslenging ogusakligheter, noe jeg tror man gjør fordi man ikke har gode nok poeng og argument å komme med for å forsvare sin side av saken. Slik blir for meg bare teit, derfor prøver jeg alltid å holde meg til saken, og heller satse på gode argumenter, men når man stikker nesen sin frem så får man vel også regne med at noen ønsker å slå etter den.  Jeg prøver å få frem at det jeg skriver om er MINE meninger, og jeg er egentlig alltid åpen for å forandre mening, så lenge argumentene er gode nok og jeg slipper folk som må slenge dritt for å få frem et “poeng”.

    Noe av det som provoserer meg mest er å få høre at mine meninger og erfaringer ikke teller noe fordi jeg “bare” er i 20 årene, det blir for meg for dumt… Dersom man ikke har bedre argument enn at “jeg er eldre og vet best” da har du ingenting på min blogg å gjøre. Dersom du imidlertid sier at “jeg er eldre og slik er det jeg opplever saken” da skal jeg være mer enn villig til å høre på deg:) Eldre folk (ikke nødvendigvis gamle, snakker om folk eldre enn meg! ) har ofte mye bra å komme med, men de burde også innse at selv om folk er 20 år yngre så kan de også ha nyttige ting å komme med, slikt går begge veier ikke sant? Mange mener også at jeg burde være forsiktig med å uttale meg om ting, som for eksempel barn, fordi “jeg kommer til å endre mening når jeg blir eldre”! Har du hørt noe så teit? SELVSAGT vil det være ting jeg kommer til å endre mening om etterhvert som jeg blir eldre, men skal det da bety at jeg ikke ha rett på en mening nå?

    Når jeg tenker på alle drittkommentarene og bloggkranglene jeg har vært en del av de siste tre årene, så kan jeg jo forstå at noen velger å rosablogge uten mening og substans, for det er ikke lett hele tiden å måtte forsvare seg selv ovenfor usakligheter og annen dritt. En del av toppbloggerne får jo også masse dritt, men det går mer på personangrep på bloggeren virker det på for meg, ikke alltid på innleggets innhold.

    En ting er ihvertfall sikkert, det finnes mange bloggtroll der ute, og dersom man ikke engang kan være venner på internett så er det kanskje ikke så rart at det er krig i verden…

  • 26
    Nov

    Kvinnelige bloggere satt i bås?

    Jeg begynner virkelig å lure litt, er man ikke noe verdt som kvinnelig blogger dersom man ikke skriver om mote og skjønnhet og/eller sex?

    Dersom man tar seg en tur rundt på nettet og titter litt, er det nemlig en ting som slår meg. De fleste nettsteder samarbeider med mote og skjønnhetsbloggere, og det er nesten bare denne type blogger og innlegg som blir anbefalt (merk at jeg snakker om kvinnelige bloggere denne gangen). En kjapp titt på topplistene, og sider som samarbeider med bloggere så ser jeg nesten bare mote og skjønnhetsblogger, rosabloggere, som blir profiliert, hvorfor er det blitt slik? En annen ting som selger er selvsagt sex, noe listene også bærer preg av. Jeg kunne selvsagt skrevet om sex, joda, jeg kunne VIRKELIG skrevet om sex, men det blir jo litt ensformig til syvende og sist det også… Hadde jeg vært singel og drevet som jeg gjorde tidligere, så hadde jeg nok hatt masse å skrive om både det ene og det andre, men av en eller annen grunn er det ikke det som interesserer mest lengre (Dessuten leser både mamma og pappa bloggen, og de trenger strengt tatt ikke å vite så altfor mye om sexlivet mitt, det sexlivet som selvsagt ikke eksisterer pappa!). Sexen med Samboeren (som da ikke eksisterer siden vi bare holder hverandre i hendene!) er helt fantastisk, kan jo skryte av det opp og ned og i mente, men det ville nok blitt relativt kjedelig…

    Jeg savner blogger med virkelig meninger og jenter som vet å skape skikkelig debatt! Litt variasjon rett og slett, ikke for det, det er spennende å lese sminkeblogger o.l av og til, men hjernen min trenger ihvertfall variasjon! Nå er Helenedrage.com relativt ny, men jeg har blogget i en tre års tid nå, hovedsaklig på VGB sin plattform. Der er jeg kjent for sterke meninger som ikke nødvendigvis stemmer med andres meninger, og jeg sier ting rett ut, til stor provokasjon for mange! Fy søren for noen heftige debatter jeg har hatt der! Mange bloggtroll der selvsagtJeg savner flere bloggere som kan skape debatt rundt andre ting enn skjønnhet, mote, og sex, noen som kan sette andre problemstillinger på agendaen! Disse blir imidlertid lite profiliert, jeg føler jeg har flaks når jeg kommer over noen! Visse unntak finnes selvsagt, jeg sier ikke det, men jeg føler fremdeles at det er en overvekt av rosabloggere som skriver om dagens antrekk, hva de shoppet sammen med venninnene på lørdagen og hvor kuli det skal bli til helgen! Begynner vi ikke snart å bli litt lei slike rosabloggere?

    Som kvinnelig blogger føler jeg meg til tider satt i bås, jeg føler jeg må blogge om dagens antrekk, helgens shopping, den nyeneglelakken fra Isadora som bare er SÅÅÅ fin, eller hvordan finne den perfekte kjolen til julebordet for å bli profiliert og få oppmerksomhet! Ikke for det, jeg blogger jo selvsagt om slike ting også, men jeg ønsker å gi mine lesere litt av hvert, personlighet og meninger om ting og tang, ikke bare hvor bra den nyeste buksen sitter over rumpa mi! Mange rosabloggere byr mye på seg selv, men i negativ forstand, personlig tror jeg mange leser bloggene deres pga alle bildene de har av seg selv (mange av de er jo kjempepene!), er jo nesten som å selge seg over nettet! Noen ganger lurer jeg på om de klarer å tenke en selvstendig tanke, for utifra bloggene deres virker det som om de bare dilter etter alle andre. Igjen, unntak finnes heldigvis, også blant rosabloggere:)

    Er det slik at kvinnelige bloggere helst bare skal blogge om mote og skjønnhet? Jeg ser for eksempel på Femelle.no, som jeg egentlig synes er en  bra side, de søker etter mote og skjønnhetsbloggere, men har jo inngått bloggsamarbeid med omtrent bare denne type bloggere! Riktig nok et knippe dyktige bloggere, men alikevel, hvorfor ikke være litt crazy, og gå litt imot strømmen, og inngå et samarbeid med meg istedet, så skal jeg love dere masse balluba og trafikk gjennom siden deres! Det blir kanskje ikke så mye mote og skjønnhet, men det har dere jo andre folk til å dekke. Istedet kan jeg tilby sterke meninger om de fleste ting, en humoristisk måte å skrive på, samt tips om hvordan man skal kunne overleve et forhold, det begynner jeg nemlig å bli veldig god på!

    Man kan faktisk ha mye bra å bidra med, selv om man ikke blogger om dagens outfit!